Therese Søhol Henriksen har en imponerende rytterkarriere og mange år med hard trening og dedikasjon bak seg. Vi har pratet med Therese om hennes bakgrunn, motivasjon og tanker rundt hestesporten.
Hei, Therese, kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er født og oppvokst i Stavanger, det var også her min interesse for hest og ridning etablerte seg veldig tidlig. Min mor har alltid vært veldig interessert i hest, og jeg fikk som oftest alltid lov til å være med fra tidlig alder. Mor jobbet i en stall, og når det av ulike årsaker var noen av hestene som ikke skulle på rideskoletimene, var jeg alltid raskt ute med å tilby meg å ri dem. Da jeg var 10 år fikk jeg min første ponni. Det har alltid vært hest og ridning som har vært viktig for meg, og det har ikke vært noen tvil om hva jeg ønsker å drive med.
Etterhvert flyttet jeg til Holland, hvor jeg dessverre opplevde å ha en stygg ulykke der jeg ble sparket i hodet. Etter det flyttet jeg til Danmark og jobbet der. Jeg har vært veldig heldig som har hatt mange gode trenere opp gjennom årene, det har betydd mye.
Kan du fortelle litt om karrieren din?
Ja, det var jo veldig moro å vinne NM to år på rad! Og så da jeg vant min første internasjonale Grand Prix, det var stort! Å være feilfri i Barcelona var også utrolig gøy.
Kan du fortelle litt om ditt beste minne fra hestesporten?
Jeg tror det var å vinne NM første gangen. Jeg har jo vunnet HM som young rider og som junior, men det var liksom ikke samme greia.
Hva er det som gjør at du brenner for hestesporten?
Først og fremst er det jo det å være med dyr hver dag, å kunne være med hestene. Det gir utrolig mye bare det å kunne være rundt de dyrene. Og så er det jo sporten i seg selv som er ganske unik. Du vet aldri hva du får, og det gjør det veldig spennende. Det er mange nedturer, men også mange oppturer og det at man kan holde på lenge for egen del er jo veldig positivt sammenliknet med en del andre sporter der man er ferdig etter fylte 30.
Hva ville du sagt til foreldre som ikke kjenner denne sporten så godt, men som har barn som vil begynne å ri?
Det er sikkert mange meninger om det å ri og holdninger til hestesporten, men det er noe helt unikt med å få den mestringsfølelsen av å jobbe med et dyr og klare å håndtere det. Og så er det jo stort sett veldig godt miljø rundt hest. Man lærer seg å bli selvstendig, og man lærer seg å ta vare på noe annet enn kun seg selv. Man kan ikke bare sette hesten i garasjen og ta den frem når det er gøy. Det krever at man både har omsorg, dedikasjon og en følelse av ansvar. Det er også litt sånn at om man er syk, men virkelig brenner for dette så klarer man å komme seg ut i stallen. Og det tror jeg man får mye igjen for senere i livet.
Jeg tror det er viktig at ikke foreldre gjør alt, men at barna får gjøre det meste selv. Da tror jeg man setter mer pris på det, enn hvis man får alt rett i henda. Jeg husker for min egen del, så hadde ikke vi mye penger, men jeg jobbet da i stallen, jobbet i helger og gjorde alt for å få ting til å fungere og muliggjøre ridningen. Nå i ettertid ser jeg jo at det har betydd enormt mye for meg.
Jeg tror man får veldig mye igjen for det, selv om man har økonomi til det. De beste ti rytterne i verden kommer ikke fra en rik familie, de kommer fra hardt arbeid, dedikasjon og har en normal bakgrunn. In the end er det de som holder seg på toppen.
Kan du fortelle om et hyggelig minne fra Oslo Horse Show?
Ja, det er jo selvfølgelig da jeg hoppet feilfri Grand Prix klassen for to år siden. Det var en helt syk følelse! Første 1,60 Grand Prix og alt klaffet. På hjemmebane, alt publikummet og stemningen var helt utrolig.
Hva eller hvem har du lyst til å se på Agria Oslo Horse Show i år?
Bruce Springsteen! Haha… Kanskje han kan komme og se datteren sin ri, det hadde vært gøy!
Når red du Oslo Horse Show for første gang og hva har Oslo Horse Show betydd for deg?
Jeg red Hestesport Cup for første gang da jeg var junior eller young rider, men det var vanskelig for oss på vestlandet å reise den veien, så jeg red vel bare én gang. Første gang jeg red 5* var i 2010, faktisk. For meg er det helt fantastisk å kunne ha et slikt 5*-stevne i Norge, og at norske ryttere får en sjanse til å prøve seg på det nivået. Det betyr utrolig mye for sporten, og alle rytterne.
