Liselotte Lefdal driver en av landets store rideskoler, og bidrar til at flere hundre barn hver uke opplever hesteglede og mestringsfølelse. Hun var med på Kingsland Oslo Horse Show for første gang da hun var bare 10 år gammel, i 2004. For Liselotte er KOHS noe hun alltid ser frem til, og et høydepunkt i løpet av året.
Hei Liselotte, fortell litt om deg selv og din rytterkarriere!
Jeg er født og oppvokst i Tønsberg på det som den gang het Lefdals rideskole, og jeg har fått hest gjennom morsmelken. Familien min har drevet rideskole så lenge jeg kan huske, og hest har vært livet hele tiden. Nå har jeg gått i mine foreldres fotspor og har startet opp en egen rideskole.
Jeg brenner veldig for rekruttering til hestesporten og rideskole, men jeg syns også det er gøy å ri og konkurrere selv. Etter videregående flyttet jeg til Tyskland og jobbet to år hos Schockemöhle. Da fikk jeg veldig interesse for unghest og fikk lære hvordan man utdanner unghester. Dette har jeg tatt med meg hjem til Norge, og det jeg gjør nå er å kjøpe yngre hester og rir dem opp. Jeg har ridd unghest-VM med tre forskjellige hester, og holder nå på å bygge opp flere hester og syns det er veldig gøy. Per dags dato har jeg seks hester jeg konkurrerer med.
Kan du fortelle oss om ditt beste minne fra hestesporten?
Oi, det var vanskelig, det er jo så mange! Det er jo selvfølgelig det når du rir og jobber så mange timer for å oppnå visse ting og resultater, men det jeg brenner litt for med min egen ridning er det når du rir en runde og får det «kicket» og alt stemmer, og at alt blir borte, du er inni en boble. Jeg husker da jeg red Falsterbo Horse Show på den store gressbanen, med Carter, den beste hesten min, og jeg hadde ett riv, men likevel den følelsen av å ri på den banen med den atmosfæren og bare det kicket det ga, med hvor lett hesten gjorde det og hvor hjemme det føltes. Det kicket jeg får lever jeg lenge på, og jeg kan hige etter det, og vil nå det igjen. Det er gøy å vinne, men det å bare være i ett med hesten og finne den følelsen er nok noe av det jeg syns er kulest.
Jeg er jo også heldig å ha en jobb som gjør at jeg bidrar til at mange får oppleve hesteglede. Jeg må jo si det at nå når har vi hatt rideleir i hele sommer sliter jeg hver fredag med å holde tårene tilbake når barna fullfører siste runden sin og noen har slitt litt med å få det til. Det er emosjonelt å se at barn og unge, og kanskje noen som ikke har det så bra på andre plan, kommer her i stallen og får den mestringsfølelsen. Det gir meg veldig mye. Og det å se at vi er med på å skape den gleden for andre, det betyr også veldig mye for meg.
Hva er det som gjør at du brenner for hestesporten?
Jeg elsker hest! Det beste er å stå opp om morgenen og gå ut å fôre hestene og det er helt stille i stallen. Det er jo helt fantastiske dyr, det er ingen som dømmer deg. Det er vanskelig å beskrive, men jeg elsker hest og jeg har prøvd å studere og gjøre andre ting, men det er hest som er livet mitt, og det vil det alltid være. Det er den følelsen av å være i ett med hesten, det å skape, få til ting og gå videre, ett steg tilbake og ett steg frem.
Fortell om ditt beste minne fra Kingsland Oslo Horse Show!
Det er mange gode minner fra Oslo Horse Show. Jeg startet karrieren min med ponnigalopp på Pepsi Twist for mange år siden. Jeg husker jeg var skikkelig nervøs, og Wendy var der for å intervjue meg. Jeg hadde vært med på mye før jeg skulle ri shettisgaloppen i Spektrum og var nok kanskje litt favoritt, hvis det er lov å si det. Jeg var liten, men var oppe før skolen kl. 5 for å trene og hadde kjøpt olje og sukker og blandet med havre. Det var skikkelig opplegg, ikke noen tilfeldigheter, og vi hadde trent og tilrettelagt, og vi skulle vinne. Så kommer jeg inn i spektrum og var ganske nervøs, men jeg er jo fra en litt sirkus-familie hvor det er show og styr, så jeg travet inn der og vinket rundt, og hadde heia-gjeng på tribunen.
Når konkurransen begynner og vi galopperer rundt, ser Pepsi plutselig utgangen, så da svinger hun ut der og jeg andre veien og faller av. Mamma satt på tribunen og tenkte at nå var det ferdig, men jeg reiser meg opp, vinker til publikum, får tak i ponnien, setter meg opp igjen og klarer å ta igjen alle de andre og kom meg til finalen! Det var nok noe av det flaueste, men også morsomste jeg har opplevd. Jeg tror jeg vant finalen, men det jeg husker best var jo at jeg datt av, vinket til publikum og satte meg opp igjen.
Jeg har også mange andre minner fra KOHS. Det er alltid veldig god stemning der, og et år hvor Benedicte Endresen vant høydehoppingen var veldig stas. Jeg har jo også mange elever jeg trener, og et år vant Emma Blaun Felleskjøpet-cupen, så jeg har jo veldig mye glede gjennom andre også, og syns det er gøy når andre oppnår ting. Det er et veldig fint stevne og god stemning.
Hva eller hvem har du lyst til å se på KOHS i 2022?
Peder Fredricson! I fjor syns jeg det var det veldig gøy å se Stefanie Holmén ri, hun rir veldig bra og det er alltid gøy å se henne ri. Jeg syns svenskene generelt er veldig spennende å følge nå. Uansett er det veldig gøy, for mange av verdens beste ryttere kommer jo, og bare det å stå og se på oppvarmingen, man lærer så mye ved å følge med der og det som skjer bak selve konkurransen. Det gir mye inspirasjon og det er veldig mye læring i det, uansett hvem som kommer. Horsemanship-delen som skjer bak hovedarenaen tror jeg er noe av det jeg gleder meg mest til å se.
Hva har Kingsland Oslo Horse show betydd for deg?
Det var starten på rytterkarrieren min med Pepsi Twist, da, det var godt jeg satte meg opp igjen! Det har betydd mye for min egen karriere, og det å ri der da jeg var liten var jo alltid et mål. Nå rir jeg mest yngre hester, så det er ikke noe mål akkurat per dags dato å ri der. KOHS er alltid noe jeg ser frem til, det er høydepunktet i løpet av året hvor man møter alle hestefolk og har en veldig hyggelig og sosial helg. Kingsland Oslo Horse Show er et møtepunkt for hestefolk, uansett gren!
Vær med å fylle opp tribunene i oktober – sikre deg billett til årets høydepunkt her!
