Lene Kragh har drevet Alna ridesenter i Oslo siden 2006 og har vært på Kingsland Oslo Horse Show helt siden begynnelsen. Bli kjent med ildsjelen som brenner for å gi barna i Groruddalen og andre i nærmiljøet et sted å være. Hun jobber for at ridesenteret skal være tilgjengelig for absolutt alle, og synes ikke det skal være lommeboka som skal få bestemme om du kan drive med hest!
Vi treffer Lene en varm sommerdag på Alna ridesenter. Det kryr av barn i alle aldre som enten er tilstede på rideleir, har fått seg sommerjobb eller tilbringer dagen på ridesenteret som et tilbud gjennom skolefritidsordningen. Det er ingen tvil om at det foregår mye aktiviteter her, og at Lene er en handlekraftig dame som får mye til å skje. Før ridesenteret ble etablert her på Alna, var det bare en fotballbane her og veien til ridesenter var både lang og tung. I dag fremstår ridesenteret som en stor ressurs for nærmiljøet og mennesker i alle aldre og livssituasjoner.
Sammen med Lene treffer vi også Tone Løken Kvern som er nestleder på Alna ridesenter. To engasjerte damer som jobber hardt for å gjøre hest tilgjengelig for alle!
Hei Lene, fortell litt om deg selv og din karriere?
Familien min kommer opprinnelig fra Danmark, men jeg er født her i Norge. Min mor og bestefar drev med hest, men da mor og far flyttet til Norge ble det brått slutt på hest for min mors del. Så når jeg var 5-6 år tok min mor meg med opp på Ekeberg for å klappe hest. Deretter begynte jeg å ri da jeg var 6 år, og barneårene tilbrakte jeg i stor grad på Tveten gård.
Etterhvert fikk jeg min første hest da jeg var 20 år gammel. Jeg flyttet hesten min fra Haugerud til Oslo Ridehus. Mens hesten sto på Haugerud fikk jeg tilbud om å jobbe på Trosterud Treningssenter og i stallen der. Dressurridningen har alltid vært viktig for meg, men da jeg skulle kvalifisere meg til NM i dressur i 1987, kræsjet jeg dessverre med bilen min. Da ble det naturligvis ikke noe av, og jeg fikk jeg beskjed om at jeg sannsynligvis måtte amputere et ben. Det ble heldigvis ikke sånn!
Deretter nærmet OL i 1994 på Lillehammer seg, og jeg skulle kjøre spann med turister, og i premieseremonier. Vi var en gruppe som fikk undervisning av Arne Henriksen, og min drøm var jo å prøve å kjøre to hester. Arne ville at jeg skulle kjøre én hest, før jeg fikk lov til å prøve meg på to. Det tok ikke lang tid før jeg syns treningen mot to hester gikk for tregt, så en dag dukket jeg bare opp med to hester. Fra da gikk det fort. Dessverre kom jeg meg aldri til Lillehammer, da den ene hesten døde.
I 1997 var jeg med i VM i tospann, og jeg tror min bakgrunn fra dressuren har hatt mye å si for meg og hvordan jeg har fått til kjøringen. Totalt har jeg deltatt i 7 nordiske mesterskap, og var den første som startet ponnifirspann fra Norge i Sverige og Danmark.
Kan du fortelle oss om ditt beste minne fra hestesporten?
Jeg har uendelig med gode minner fra hestesporten. Det jeg kanskje syns er morsomst er å se de som har vært innom meg som barn, hvor langt de har kommet i dag.
Det at vi på et eller annet tidspunkt har vært med å forme eller legge et grunnlag for flere gjennom det de har vært med på og opplevd sammen med hestene, betyr naturligvis veldig mye for meg. For meg har det alltid vært viktig at man lærer at det viktige er ikke hvor høyt du hopper, men hvordan du rir mellom hindrene og hvor viktig det er med dyrevelferd. Det å se at det er verdier som mange har tatt med seg, er absolutt et viktig minne jeg bærer med meg.
Hva er det som gjør at du brenner for hestesporten?
Aller først så begynte jeg jo å ri for å gjøre moren min fornøyd, og etter hvert så ble stallen et sted å være rett og slett. Den mestringsfølelsen som det gir å drive med hest syns jeg er viktig for barn, voksne, gamle og unge. Alle burde få muligheten til å kjenne på alle de positive sidene det er ved å holde på med hest i alle former.
For meg har det vært viktig å kunne gi barna i Groruddalen og nærmiljøet et sted å være. Vi skal være en ressurs og et tilgjengelig ridesenter for absolutt alle, og jeg syns ikke det skal være lommeboka som skal få bestemme om du kan drive med hest! Vi har grupper for eldre som kommer hit og er med på kjøring, og tilbringer tid i stallen etterpå med kaffe og vafler mens de er aktive og sosiale med dyr og mennesker. Vi har faktisk hatt en på 102 år som har vært her og ridd!
I tillegg til det tar vi imot mennesker som har soning i frihet, voksne med utfordringer som gjør det vanskelig å få seg vanlig jobb, også har vi skolebarn som syns det er utfordrende med en A4 skolehverdag som får være her en dag i uken. Da flettes undervisningen inn i dagligdagse gjøremål her i stallen, som foring, oppmåling, former, ansvar og stell. Det er fantastisk å se hvor mye mestring og stolthet disse barna legger i det de får til her. Det blir et fristed der de føler seg vellykket og mestrer. Her lærer de om naturen og livet, og de får kyllingegg de må ta vare på og får med seg både rugemaskin og egg, slik at kyllingene klekker i klasserommet. Kyllingene leveres her i stallen etterpå og klassene får følge dem her mens de vokser.
Det er dessverre mye tid som må gå med til å søke støtte til alle våre prosjekter. Men jeg vet jo at det verste man får er et nei, så jeg får fortsette å gnage på folk så lenge jeg lever.
Fortell om ditt beste minne fra Kingsland Oslo Horse Show?
Av utrolig mange minner, må jeg nesten trekke frem den gangen politiet kom med hestene sine og hadde et eget innslag i familieshowet. Det var det samme året som rytterforbundet hadde jubileum, og det ble et fascinerende og heftig opplegg med fullt visir på hestene, skjold og reelt utstyr de bruker under oppdrag. De skulle demonstrere at de fanget en tyv, og det var flere frivillige som skulle lage en fiktiv demonstrasjon hvor blant annet min niese var med, og ramlet da de skulle løpe vekk fra hestene. Da ble både hun og jeg redde! Dette ble et veldig bra innslag, der vi fikk se hvordan politiet jobber med hestene sine. Ellers var det stor stas for meg da vi for første gang fikk bli med på showet med kjøring.
Hva eller hvem har du lyst til å se på KOHS i 2022?
Dressur og kjøring står jo meg nærmest og det synes jeg alltid er gøy. Ellers er det jo å kunne se de norske som er virkelig gode i alle grener som er mest spennende å se!
Hva har Kingsland Oslo Horse show betydd for deg?
De første årene med KOHS endte jeg alltid opp alene i stallen hjemme fordi alle tilbrakte hele helgen på Oslo Horse Show i Oslo Spektrum. Enten om de var der som tilskuere, utøvere eller var med å arrangere. Så de første årene var KOHS en ordentlig pine for min del. Etter hvert begynte jeg å stenge stallen litt tidligere for å kunne få med meg litt selv på kveldene. Da jeg fikk være med på jubileumsshowet, hadde vi bygget her på Alna og rytterforbundet ville at vi i showet skulle vise frem alle grenene i hestesporten. Jeg foreslo å flette sammen et show, snarere enn en fremvisning av hver gren for seg, og straks fikk jeg ansvaret med å organisere. Etter det har jeg blitt mer involvert, og jeg syns at KOHS er en fantastisk mulighet for Norge som nasjon å vise oss frem innenfor ryttersporten.
KOHS har definitivt vært med på å høyne nivået på sprang i Norge. Nå har jeg heldigvis litt mer tid og kan selv være med på både organisering, og nyte det fantastiske arrangementet!
Vær med å fylle opp tribunene i oktober – sikre deg billett til årets høydepunkt her!
