Det er hesten som skal bestemme utdanningstakten, ikke championatene. Den svenske levende legenden Jan Brink ga en innføring i hvordan man tar unghesten til Grand Prix på hestens premisser.
Tekst: Rebecca Mender / Foto: Une Susrud/Mathilde Kvernland
Med seg fra sitt Tullstorp i Sverige hadde den svenske treneren og tidligere topprytteren med seg velgående dressurhester av ulik alder og på ulikt utdannelsesnivå. Mesteren slo fast sin grunnleggende filosofi:
-Det er hesten som skal bestemme utdannelsestakten, ikke championatene.
Rytteren må også være bevisst sin hest og hva den har i seg; hestens kapasitet og rytterens mål må være overens. Viktig for en 4-5års er at den lærer å bære seg selv, det er ikke rytteren som skal bære den rundt. – For å få steget og en god munn, må man tidsnok lære hesten å bære seg opp selv.
Endring av steglengde er en viktig del av treningen. – Jobb med å variere steglengden, men pass på at hesten virkelig endrer steget og ikke endrer rytmen. Å jobbe med kortere steg er å jobbe mot de samlede øvelsene piaff og passage.
Er hesten i rute utviklingsmessig, så er vinteren når den er fem tidspunktet for at den skal lære bytter. – Pass på at den venter. Første steget mot å bytte er å endre vei, ri over diagonalen og gjøre en overgang og så ny galopp. Dette er embryoet til bytter. Vær nøye med at hesten venter på rytterens signal. Samtidig, ikke la deg stresse av unghestmesterskap som kommer opp. Det er ikke alltid byttene sitter når den er seks – la hesten bestemme takten. Samtidig, iblant må man strekke komfortsonen litt.
Volter virker smidiggjørende og er en trening i å ri hesten rak og beholde takten. – Varier størrelsen, se til at du kontrollerer hesten i det. Bestem deg for størrelsen på volten – og ri den størrelsen. Ikke la den bli større eller mindre, men ri de 15 meterne eller 10 meterne som du har bestemt deg for.
Brink tok for seg sitsen, understreket at det er den loddrette sitsen som gjelder. – Begynner hesten for eksempel å bakke av og du lener deg frem og gir den tøyler for å få den til å gå frem igjen, så gjør den tvert om, da bakker den bare av mer. Men i for eksempel innlæring av passage og piaff kan et lett sete gjøre det litt lettere for hesten, bare man stadig passer på at fremdriften er der.
Brink tok opp håndstillingen. Det skal gå en linje fra hestens munn gjennom hånd og til albue. – Ikke la linjen stoppe ved hånden, linjen må gå hele veien til albuen. Albuen er som et hengsle, man får mer fleksibilitet ved å la linjen gå helt hit slik at albuen kan brukes fremfor å stoppe linjen i hånden.
Kommunikasjonen med hesten er alfa og omega. Da må man alltid huske på at det er en vesentlig forskjell mellom hest og mennesker.
-Hestene lever i nuet. For en hest er det bare her og nå. Skal du rose eller korrigere hesten, må det være akkuratnår det skjer, umiddelbart. Noen steg for sent – er for sent. Feedback i stallen har ingenting å si for hestens forståelse for dagens treningsøkt. En gulrot i stallen er heller et uttrykk for at du er glad i den og vil gi den noe godt å spise enn at den var flink til å gjøre sidebevegelser den dagen.
